Det var en strålende lørdag. Solen skinte og en kjølig bris traff meg traff meg som et kyss denne friske morgenen. Jeg hadde fått beskjed om å møte opp tidlig denne dagen. Klokken 7 var en umennesklig å stå opp når man har fri, men som påpekte i sin sms så var ikke jeg fri. Tvert imot jeg var hennes slave og min tid var dermed hennes. Så der stod jeg utenfor hennes dør og lurte på hva dagen ville bringe.

Jeg var vant med å møte opp rundt 10 tida da hun var klar for frokosten som jeg tilberedte og serverte. Skulle hun også tidlig opp i dag? Jeg ringte på og tokk et skritt tilbake og tenkte med spenning på hva jeg hadde i vente. Hun krevde det meste av meg; vask av bad og kjøkken, stryking av klær, sko og støvlett puss og selvfølgelig matlaging og servering. Enkelte ganger registrerte hun ikke min tilstedeværelse i det hele tatt. Bre lot meg holde på med mitt arbeid, mens hun holdt på med sitt. Jeg hadde gitt henne en liten bjelle som gave og fra tid til annen hørte jeg klangen som ble mitt kall. Da var det bare å droppe alt og skynde seg til hennes føtter og lyttet til ordre om nye oppgaver som ventet. Bjellen var musikk i mine ører. For mesteparten av tiden.

Døren åpnet og før jeg rakk å kaste meg på knær hadde hun snudd og med et blikk av hennes rygg hørte jeg hun si at knele kunne jeg gjøre på soverommet.

-Jeg har ikke tenkt å stå opp nå! Sa hun med et stønn.

Jeg tok av meg skoene og fulgte etter inn til soverommet. Hun hadde lagt seg og lå der med øynene igjen. Jeg falt ned i en knelende stilling. Pannen mot gulvet. Og ventet.

-Det blir sress på deg i dag, sa hun. Jeg skal ut og nyte solen så all vasken må være gjort innen 11 tida. Hun snudde seg i senga. Vekk meg kl 10 og ha frokosten klar halv elleve. Det er bare å sette i gang. Og jeg skal dusje i et skinnende rent bad er det forstått?

- Forstått, svarte jeg

Jeg reiste meg og rygget ut av rommet. Lukket døren etter meg og så på klokka. Kvart på åtte. Jeg skulle nok greie det i tida men det var ikke tid å miste. Det siste jeg ville var at hun skulle bli misfornøyd med mitt arbeid. Hun tok meg som sin slave under den premissen at hus og hjem skulle rengjøres på et profesjonelt nivå. Skulle jeg først opptre som en tjener for henne så skulle det være på ordentlig.

-Hvis du høster glede av å jobbe for meg, sa hun, da skal jeg høste glede fra jobben du gjør, og den skal være bra. Vi var begge enig om det.

Så jeg satt i gang i høyt tempo. Hentet bøtte, klut og vaskemidler og begynte å skrubbe og polere badekar, dusjkabinett og toalett. Inn i hver krok og steder der solen aldri skinner. Gulv og speil ble feid over i en fart. Skitne håndklær plassert i vaskekurven og erstattet av myke og rene.

Neste stans var kjøkkenet. Da jeg gikk inn dit møtte jeg resultatet av gårsdagens middags selskap. Ikke et vakkert syn. Tydeligvis hadde en mindre sammenkomst spist en bedre middag og tallerken og glass for flere retter var stablet opp på kjøkkenbordet. Dermed var tidsplanen min skutt i filler. Ja, hun hadde oppvaskmaskin, men her hadde matrestene tørket og stivnet og mye og alt måtte skrubbes med hånd før det maskinelle kunne stå til tjeneste for meg. Det var bare å sette i gang med kokende vann som brant hendene mine til rødfargen glødde mens jeg skrubbet og pusset. Jeg så stadig vekk på klokken som hengte på kjøkkenveggen og kjente at blodtrykket boblet i mine årer. Jeg planla hva jeg skulle prioritere etter oppvasken; rydding og støvsuging på stua, støv tørking, gulv vask. Vindusvask kunne jeg bare glemme. Det tok tid, noe en fattig slave ikke eide.

Etter å ha stablet de nyvaskede tallerkene og glass stablet i oppvaskmaskinen satt jeg i gang med vask av selve rommet. Jeg var i gang nå og stresset var min venn og ikke lenger min fiende.

Klokken var litt over ni og jeg dro frem støvsugeren. Ikke et sekund tenkte jeg over bråket den ville skape. Nøyaktig fem sekunder passerte etter at jeg satt inn kontakten og slo den på så raste hun inn i stua.

- Få den av, skrek hun og dro ut kontakten. Jeg kastet meg ned på gulvet igjen, noe jeg alltid gjorde i hennes nærvær. En refleks som jeg fant så naturlig og som jeg vet hun satt pris på fra dag én.

-Unnskyld, sa jeg, jeg tenkte ikke

-Det der kan du får gjøre senere svarte hun skarpt. Det holder med vask og rydding nå.

Jeg ble der jeg var og hørte at hun forsvant ut av rommet. Med en eneste gang reiste jeg meg og gjorde klart bøtta med varmt vann. Parketten skulle skinne for henne.

- Er du ferdig med badet? Hørte jeg plutselig. Jeg så opp og hun sto på andre siden av rommet. Jeg senket mitt blikk og knelte igjen og svart bekreftende. Godt, sa hun, og ba meg ha frokost klar om femten minutter.

Ingen tid å miste. Jeg løp inn på kjøkkenet og satt på kaffe og kokte vann til egget. Løp tilbake til stuen og vasket gulvet i et tempo ukjent for andre enn mødre. Tilbake til kjøkkenet for å hente tallerk og bestikk som jeg igjen plasserte pent på stuebordet. Pålegg, oppskjørt brød, kopp og et glass med juice fant sin plass og akkurat da jeg skulle ta ut egget stod hun der i sin morgenkåpe. Jeg trakk frem stolen som en gest for at hun skulle sitte.

-Avisen? Spurte hun tørt. Jeg løp av gårde til postkassen for å hente den og plasserte den siden på bordet foran henne.

-Kaffe? Spurte jeg retorisk. Hun så opp på meg og jeg bøyde hodet lenger ned og festet blikket mot gulvet.

- I dag kanskje, svarte hun med en vis smil rundt munnen. Jeg fortet meg inn på kjøkkenet og returnerte med kaffe kannen og serverte henne en stor kopp mens hun leste avisen og overså meg fullstendig. Tilbake på kjøkkenet tok jeg ut egget fra dampen, fjernet skallet og la den på en liten tallerk. Bar de ut til bordet med juice i den andre hånden.

- Fersk juice? Spurte jeg mens jeg plasserte egget på bordet. Da hun ikke reagerte tok jeg det som et ’ja’. Dette var jeg vant med og noe elsket med henne. Måten hun kunne heve seg over meg gjennom slike detaljer varmet blodet mitt. Jeg helte juicen opp i hennes glass.

-Knell er du snill, sa hun plutselig, uten å se opp fra avisen. Jeg orker ikke ha deg hengende der nå. Jeg adlød og falt til gulvet. Pannen skal i gulvet sa hun. Og jeg la den ned.

Det ble stille i noen minutter. Plutselig sa begynte hun å snakke om kvelden før.

-Jeg hadde noen venninner på middag i går.

Jeg hørte at hun smilte. Pausen fortalte alt.

-De ville så gjerne hjelpe til med oppvasken men så hadde jeg jo drukket litt jeg da, og måtte jo fortelle om deg. Hun lo litt for seg selv. Så fascinerte kvinner har jeg aldri sett. Kjente dem ikke igjen. Sååå nysgjerrige.

Jeg følte hennes blikk på min rygg. Stillheten boret gjennom meg.

-De ville jo låne deg men det sa jeg tvert nei til. Hun lo igjen. Uansett, nok om det. Hun reiste seg og ba meg bestemt om å gå ned i kjelleren og kle meg naken.

-Jeg er ikke ferdig med deg for i dag. Har en overraskelse til deg. Vet ikke om du vil like det men vil vite om jeg gjør. Jeg nølte med å bevege meg men flyttet meg når jeg kjente et spark i siden. Deretter reiste jeg meg og satt kurs mot kjelleren.

Solen lyste gjennom det ensomme lille vinduet i kjelleren og skar som et sverd gjennom mørket som regjerte som et teppe. Fuktigheten i luften hang som dis og jeg frøs mens jeg kledde av meg og la klærne pent i et hjørne. Det var et lite rom og etter hvert som natt synet kom greide jeg å tyde detaljene i rommet. På gulvet ved vannrøret falt blikket mitt på noen tunge lenker som lå strødd på gulvet. Jeg begynte å ane en viss skjebne og kulden merket jeg ikke lenger. Stillheten ble brutt da hun steg ned trappen. Jeg skulle akkurat til å kaste meg ned men hun ba meg forbli stående. Jeg senket hode og gikk i sirkel rundt meg mens hun tilsynelatende tenkte.

-Jeg skal ut og nyte solen i dag, sa hun, og stoppet opp rett foran meg. Jeg pustet dypt mens hun blikket hennes feide over meg fra topp til tå.

-Jeg vil ha noe å tenke på mens jeg ligger på gresset og fant ut at du passet til nettopp den jobben. Hun begynte å sirkle igjen og jeg pustet enda dypere. Jeg vil du skal ligge her lenket fast. I flere timer. Greier du det? Det ble stille. Jeg visste ikke om jeg skulle svare eller tie. Stillheten var vrien for et øyeblikk. Men hun løste alt når hun sa, Du kan gå hvis du vil, men da kan du aldri komme tilbake. Valget er ditt.

Jeg hadde aldri noen tvil. Hun var i mine tanker stadig vekk. Hver eneste sekund. De tusen øyeblikkene når jeg var i hennes tjeneste tilhørte alle mine tanker, de minste og de største, de tilhørte henne. Ingenting ville glede meg mer enn å føle meg tvunget til å tenke enda mer på henne. Hun eide meg tross alt og scenarioet føltes riktig og helt naturlig. Hun skulle eie mine tanker og jeg svarte ja med en stor takk. Hun smilte og strøk meg på magen.

- Flink liten slave, sa hun. Nå kan du legge deg ned.

Jeg satt meg ned og lente ryggen mot vannrøret som lenkene hang rundt. Hun fant frem noen hengelås og brukte noen minutter på å feste og låse. Jeg kjente de kalde lenkene rundt både ankler og håndledd men det var først når hun strakk en lenke rundt halsen at jeg virkelig følte virkeligheten. Jeg var hjelpesløs foran henne og hun visste det.

-Se meg i øynene, sa hun til slutt. Jeg så forsiktig opp. Hun smilte. Nå er du min. I sjel, tanker og kropp. Og her skal du ligge. Kun fordi jeg vil. Hun pustet ut og så ned på meg. Du har vel ikke spist? sa hun plutselig. Jeg hadde ikke tenkt over min sult siden jeg siklet over frokosten hun spiste.

-Nei, svarte jeg.

Hun gikk bort til hjørnet og plukket opp to dype tallerkener fra gulvet og plasserte de foran meg.

-Her har du noe jentene tilberedte i går. Det var tørt brød skåret i terninger i den ene tallerken og vann i den andre. Du får spare på måltiden din du, sa hun. Det blir en lang dag. Og med det forlot hun meg der jeg lå. Kun solstrålen lyste opp et hjørne av det lille rommet. Og der lå jeg alene med mine tanker.

En time passerte. Og enda mer. Kanskje to. Jeg fikk tiden til å gå ved å tygge på brødet og sluke litt vann. Utrolig nok smakte det. Jeg var så uhyre sulten og bare det å fylle magen gjorde det godt igjen. Plutselig hørte jeg noen pip. Typiske telefon pip. Jeg så rundt meg. Rett ved lå en gammel avis som jeg dro til meg. Igjen på gulvet lyste opp skjermen til en mobiltelefon. Jeg rakk den så vidt og plukket den opp. En tekstmelding ja, og på skjermen stod det klart og tidlig ’slaven min’.

Det tok meg ikke lang tid å finne frem til meldingen og der stod det ”her ligger vi i deilig sol med en avkjølende sommerbris i luften. Helt nydelig. Hilser fra jentene som håper du nøt maten ;)”

Jeg pustet tungt og svarte uten å blunke, ”hils tilbake og takk alle. Et velkomment måltid her i mørket. Godt å vite at du og dere koser dere. Tenker spesielt på deg min eier”

Jeg holdt rundt meg selv for å holde på varmen som kokte innvendig. Bildene som fløy gjennom mitt hode skar mer igjennom mørket enn noen som helst solstråle. Jeg tenkte på henne der hun lå og behaget seg i varmen. Tørsten slukket med en kald brus. Latter og glede som svermet i luften der de lå. Latter på min bekostning kanskje. Men det var fint. Telefonen pep igjen. ”nå sitter vi på restaurant og nyter en deilig salat. En kald flaske rosevin. Livet er herlig synes du ikke?”

Jeg snudde meg der jeg lå og følte en så gedigen lykke over å være meg akkurat da.  Jeg kunne ikke dyttes lenger ned tenkte jeg. Hun var så høyt over meg akkurat da. Svevet blant skyene og hennes lille slave kunne ikke en gang rekke opp til tærne hennes. Telefonen pep. ”spis opp maten din du! Vil ikke se at det noe igjen når jeg endelig kommer hjem! Du skal ikke sikle når du lager middag til meg!”

Jeg spiste restene av brødet som lå igjen. Lurte på hva jeg skulle svare men fant det svært så vanskelig å utrykke den fornøyelsen jeg følte der og da. Til slutt skrev jeg det som kom fra mitt innerste, ” det er fornøyelse å lide for deg. å tjene deg. Gaven å få lov til å tjene deg er en gave jeg setter høyere enn det å puste. Må du alltid har det behagelig som den Gudinnen du er”

Mer hørte jeg ikke fra henne og timene gikk. Solstrålen som tidligere skinte igjennom kjellervinduet var nå blitt et svakt skjær av et lys og jeg kjente en sult og en tørst komme over meg. Jeg snudde meg der jeg lå. Lenkene var tunge og gulvet var hardt og kaldt. Men tankene om henne kom like fort tilbake og varmen i kroppen steg hver gang jeg lukket øynene. Etter nok noe som lignet på en time hørt jeg at en dør smalt. Jeg satt oppreist og ventet spent. Noen minutter gikk som om de var timer og endelig åpnet kjeller døren seg. Jeg så hennes føtter stige ned trappen og igjen sank jeg hodet. Respekten var det viktigste jeg kunne gi henne. Hun sa tidlig i prosessen at hun følte seg mest komfortabel når jeg var mest distansert. Og det gledet meg. Jeg ønsket å være distansert fra hun jeg ville opphøye.

- Se her, sa hun, og kastet en knipe nøkler som landet på gulvet foran meg. Jeg har dårlig tid og skal på date i kveld. Lås deg opp og gå og lag middag til meg.

Jeg nølte mens hun fortsatt stod der.

- Med en gang, sa hun. Deretter snudde hun og gikk opp trappen. Jeg låste opp hengelåsene og reiste meg opp og strak ut. Ovenifra hørte jeg susen fra dusjen på badet. Det gir meg et kvarter tenkte jeg mens jeg løp opp trappa for å tilberede middag til min eier.