Broken Questions, Tattered Answers.../Brutt Spørsmål, Revet i
stykker Svar...
Something outside the edge of hearing
Nameless, faceless, twisted horror.
Things gone bump in the night,
without a name are the enemy...
_ _
Truth is just a word
another word for a lie,
a lie that the world believes,
believes and closes its eyes
_ _
If your question is already broken
then how can you complain
when your answer comes in tatters
a slanderous truth spoke unto.
_ _
A poem writes itself with my hand,
it's dark, it's beautiful, it's like a blur,
and it is indirectly about you
inspired by a fiery muse, enchanted with the wyrd.
_ _
Something lost I found again,
a time of joy is returned,
things from the past stare me in the face...
_ _
Such easy answers always come
in reply to simple questions
but when they're loaded, then simplicity dies
and the answer becomes the enigma.
_ _
Are we all just jesters,
racing through this life?
Never realizing it's all one joke,
with death the punchline?
_ _
Riding on the fringe of lunacy
I take another kind of trip.
Gossamer wings flit through the sea
and the rabbit wants to know "why?"
_ _
I'll collect some stars to shine for you
but the hole left in the sky will weep
and nary a man will ever know
how time is just an illusion.
_ _
Once I found my happiness,
and knew not that I had found it.
My illusion was myself, blank, cold and angry,
the fires have awoken, and rage on.
_ _
I can't see through the trees of eternity,
but I know they burn for me.
I am purified with the red-hot flame,
The liquid emerald, drowning pain,
turning love into my gain.
_ _
Bitter taste of another kind.
You will always be on my mind...
_ _
_ _
Noe utenfor kanten av høreen av
Navnløs, anonym, vridd forferdelse.
Ting forsvunnet støt i natten,
uten et navn er fienden...
_ _
Sannhet er akkurat et ord
enda et ord for en løgn,
en løgn som verdenen tror,
tror og stenger detse øyne
_ _
Hvis din spørsmål allerede er brutt
da hvordan kan deg når din
svar kommer i opp på som en liggende
sannhet taledde klager.
_ _
Et dikt skriver seg med min hånd,
det er mørk, det er vakker, det er som en uklarhet,
og det er indirekte om du
inspirerte ved en flammende muse, som ha blitt fortryllet med wyrd.
_ _
Noe tapte jeg fant igjen,
er returnert en tid av gleden,
ting fra den forløpne stirringen meg i ansiktet...
_ _
Slik lett svar kommer alltid
som svar på enkle spørsmål
men når de er lastet, dør da enkelhet
og svaret blir gåten.
_ _
Er vi alle rettferdige narrer,
som løper om kapp gjennom dette livet?
Aldri å forståing det er all en vits,
med død svar?
_ _
Utnytte frynsen av galskapen
jeg tar enda en type av turen.
Spindelvevvinger flit gjennom sjøen
og kaninene behovene til å vite «hvorfor» ?
_ _
Jeg vil samle noen stjerner til å pusse for du
men hullet forlot på himmelen vil gråte
og ingen mann vil noensinne vite
hvordan tid er akkurat en illusjon.
_ _
Etter at jeg fant min lykke,
og visste ikke at jeg hadde funnet det.
Min illusjon var seg, tomrom, kulde og sint,
har brannene våknet, og raseri på.
_ _
Jeg kan ikke se gjennom trærne av evigheten,
men jeg vet at de brenner for meg.
Jeg er renset med den rød-varme flammen,
Den flytende smaragden, drukner smerte,
som vender lpve inn i min gevinst.
_ _
Bitter smak av enda en type.
Du vil alltid være på mitt sinn...